Tilbake til startsiden

Hansebakken, også kalt Persbråtan, Pedersbraaten og Søndre Persbråten, ligger 500 meter vest for nordenden av Stovivannet.

Hansebakken var husmannsplass under Horni frem til 1930. Ifølge boka Vestmarka. Veifar og vandring kalles nå både et veistykke (se nederste bilde) og plassen for Hansebakken.
På området ligger også en gammel hulvei.

Plassen ble dyrket opp før 1850. Opprinnelig het plassen Pedersbraaten etter Peder Jansen som bygget den som husrom for kølabrennere og nybrottsmenn tidlig på 1800-tallet.
Navnet Hansebakken kommer av Hans som var pioner i omleggingen av det gamle oldtidsveifaret man kan se rester av sydøst for dagens vei.

I 1865 hadde plassen 4 sauer og noen lam. De sådde 1/8 tønne bygg og satte 2 tønner poteter.

Huset på plassen ble omkring 1990 restaurert og benyttet som grendehus av Urdsdalens lokalbefolkningen. Senere ble det tatt i bruk av speidere.


Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet


Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Bærum bibliotek

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Informasjonsplakat på stedet

 

 

 

 

 



 

Hansebakken 1900. Sett fra nordvest. Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart

Hansebakken (Persbråtan, Pedersbraaten og Søndre Persbråten)

Hansebakken 2020. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Husene på plassen.
Foto: Knut Erik Skarning
Hansebakken er også navnet på et bratt veistykke nordøstover fra husmannsplassen. Se detaljkart.
Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning.